arghh.. Forvirrende

Jeg har alltid vært frustrert over at "alle" andre får tak i så robuste seler til hundene sine, mens jeg bare finner møkk.. 

Jeg vil jo selvfølgelig også at våre hunder skal ha plate som beskytter og støtter mer enn ei tynn sele som sikkert stikker og er ubehagelig.. 

HVOR KJØPER DERE DET? 

Jeg fant noen modeller, men da viser det seg at jeg må bestille fra Danmark.. og de koster jo ikke fint lite heller. Så kanskje dere hadde noen forslag? Noen har kanskje erfaring med denne? 

Den tursela vi har til Ferrari nå er norskprodusert og helt grei å ha på tur, kosta snaue 200 kr. Men når vi går i byen eller for eksempel trener lydighet, vil vi at hun skal ha det mer "behagelig" og ikke føle seg dratt om vi er uheldig å rører feil på oss eller hva det nå måtte være (jeg er superdårlig på å forklare).

DISSE LIKER JEG:

Julius-K9 fra Danmark..

DISSE LIKER JEG IKKE:

Forskjellen ser dere er stor, og støtten i bysten blir jo totalt forskjellig. Nå er ikke jeg særlig opptatt av dette på tur for eksempel, da er det mest om å gjøre at ting ikke henger og slenger slik at hun ikke hekter seg fast o.l. Men når våre hunder først skal være i bånd (båndtvang nå, jippi..) så er det selvsagt at vi vil at de skal ha det mest mulig komfortabelt. 

Lulu blir nok å bruke sela vi fikk fra oppdretter en god stund til, siden hun vokser og det derfor har liten hensikt å invistere i noe ny sele da. 

Så kjære, erfarne og kunnskapsrike hundevenner, hvor kjøpte dere seler, og hva betalte dere?

TIPS MOTTAS MED TAKK :D

Ut på tur, aldri sur!

Hei!
I går var vi ute på en liten utflukt med felles besteveninne Carma, som er en Staffordshire bullterrier. Været var godt og sola viste seg fra sin beste side! Her er noen bilder fra turen.




Lulu på 12 uker har funnet seg virkelig til rette, og hun viser seg å være en liten tøffing! Hun skal være med på alt de "voksne" gjør, men det blir tungt å gå så lenge i snøen så vi må til med litt bærekraft til tider.

"Søstrene"

De "voksne" herjer litt for seg selv, da er det best å holde seg litt på avstand for å utforske litt på egen hånd.

Solskinn og sosialisering

Idag strålte sola i Trondheim.. Tur er en selvfølge hver dag, men idag hadde vi begge fri og da er det ekstra koselig.
Vi gikk en tur på Ladestien, hvor vi møtte mange folk og hunder. Lulu var ivrig og ville leke med dem alle. Siden hun er så ung, og ikke kan gå så langt, så bærte vi henne for det meste. Nå ligger hun helt utstrakt på gulvet ved siden av en sovende Ferrari.

Det er litt mer jobb med en valp en med en voksen hund, noe som vi visste fra før. Så de dagene man faktisk kan sove, så kan man uansett ikke sove. Lulu må på do når hun må på do, så da er det bare å stå opp. Hun sier i fra hver morgen, som regel noen minutter før alarmen starter.
Det er godt at hun ligger stille hele natten allerede, sover godt, og så sier hun ifra når det er på tide å stå opp for å gå på do.

Her er noen bilder fra dagens tur.

Vår lille hjerteknuser!

På onsdagen kjørte vi ned til Ulsteinvik for å hente Lulu.. dagen vi hadde venta på så lenge var endelig her :-)
Det skal sies at avstanden mellom Trondheim og Ålesund var vel fortrengt, og det tok mye lengre tid enn jeg hadde sett for meg. Det var jo litt lenger å kjøre til Ulsteinvik, og det påvirket en del at vi gledet oss så mye.. så, det må vel bare forventes på en slik tur. Men det skal sies, 3 fergeturer hver vei ... det er litt mye ferge. Men godt var det uansett, det var på fergene vi fikk spist jeg og Mats :)
Selv har jeg bodd i Ålesund og kjente meg igjen på veien, så et glimt av skolen jeg gikk på til og med!
Endelig framme i Ulsteinvik fikk vi møte Beathe og gjengen hennes. En av valpene hadde blitt hentet, og bor nå på Sortland (Mats kommer derfra) og er naboene til svigers!!! Hvor tilfeldig er ikke det? Håper vi møter på dem når vi er der oppe en gang :-)

Albert, far til Lulu, er en rød, spesiell hannhund.. Jeg har ikke sett en så rød eurasier før og klarer ikke å bli annet enn sjarmert av hvor fin, kosete og leken han var.
Celia, mor til Lulu, er den staselige, overbeskyttende og voktende mor. Hun passet så godt på sine små.. Det var moro å se på, hvordan hun holdt styr på dem på sin egen måte, lekte og herjet med de.. Det var en blandet følelse å skulle ta med Lulu, ta fra henne mor, søsken og hjem for så å bli med to totalt fremmede. Hun hadde det selvfølgelig ikke morsomt på bilturen hjem, ingen baby liker vel å sitte stille i flere timer samtidig som det humper såpass at man våkner hele tiden.

Vi falt pladask, fra første øyekast. Denne jenta skal forhåpentligvis være sammen med oss i MANGE år..

 Vi har storkost oss disse første dagene.. sett på hvordan hun blir tryggere for hver dag.. Kjenner på hvordan hun knytter seg sakte men sikkert til oss.. det båndet som vi har med Ferrari, som aldri kan brytes, det er på vei med Lulu også! Det er den beste følelsen som finnes.

 Ferrari har gjort det samme, falt pladask.. de to leker og herjer så mye at du skulle tro de hadde vært sammen fra dag 1.. Hun er kjempeforsiktig med henne og deler godis uten problem.. Hvis Lulu blir litt for slitsom så sier hun ifra, så legger de seg for å sove begge to.. <3

Ferrari i drømmeland

Ferrari er ei veldig livlig tispe, når hun sover også! Det er sjeldent jeg får filma disse anfallene hun har for seg når hun sover, men jeg fikk med meg en liten snurt ikveld- å da må jeg bare dele. Jeg får som regel opp telefonen alt for seint, og hun våkner av at jeg lager en lyd..

Mats er på jobb, så atter en kjedelig søndagskveld.. Jeg jobber når han har fri, og han jobber når jeg har fri. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten polvotten vår, gleder meg så vannvittig mye til å hente Lulu eller Luna.. eller hva vi skal kalle henne :-) Vi er faktisk fortsatt litt usikre på kallenavnet, fordi vi hadde alltid tenkt å kalle henne Lulu (LUmina LUna) men når er vi blitt veldig vant til Luna.. så vi tar det på "feelingen" ;-)

Nå skal jeg drepe søtsuget med noe veldig godt, spekeskinkewrap og vin! Ha en fin kveld :-)

Lykkelig polvott

De siste dagene har vi vært på fjellet med Ferrari, slik som vi gjorde nesten hver dag når hun var frisk. Siden hun har blitt holdt rolig i den perioden hun var syk, har hun mistet litt muskelmasse og kondisjon.. Beste kur er å gå, mye, der hun jobber mye terreng løs og der hun trekker oss litt. Resultatet har vært det samme hver dag, hun ligger langflat hjemme helt til kvelden kommer.. Igår hadde hun energi til å leke, faktisk. Fikk smake drue og melon idag, ingen av de var særlig populære ;-)

På fredagskvelden fikk vi den fantastiske nyheten, hvem av valpene som skulle bli vår. Carve Canem Lumina Luna er frøken orange (fargen de får på halsbåndet når de kommer til)! Jeg ble så glad at jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre.. Men når jeg hadde fått roet meg ned, fant jeg ut at jeg skulle lure Mats.. Ringte han og sa at vi fikk ikke valp likevel,  "åh" fikk jeg til svar...Han var tydelig skuffet! Så klarte jeg selvfølgelig ikke å holde meg lenger og buste ut med at vi hadde fått orange, og han jublet han også :-) Hun skiller seg ut, hun har ikke de markeringene man ser godt på Ferrari, og hun er i følge oppdretter godt bygd.. Vi gleder oss masse til å få ta henne med oss hjem- hvor hun skal være resten av sitt forhåpentligvis lange og lykkelige liv <3

Bildet har jeg laget av bildene til oppdretter, Beathe- kennel Carve Canem

Gråkallen

Idag har jeg tatt med ei god venninne og besteget Gråkallen.. Ikke akkurat et stort fjell, men 552 moh er jo litt uansett. Det er det nest høyeste fjellet i Bymarka.

Vi slet litt med å finne veien opp, da det var is overalt og veldig glatt. Ferrari derimot slet fint lite, og spratt rundt omkring i lykkerus. Siden hun har hatt Kennelhoste har jeg hatt henne i bånd, i tilfelle vi skulle møtt andre hunder, og i tillegg har vi ikke hatt muligheten til å gått noe spesielt tur- siden hun skulle bli holdt mest mulig i ro.
Idag derimot, fikk hun gå fri. Hun har vært symptomfri i en uke, og hun er i følge veterinæren friskmeldt. Så nå, når vi er kommet hjem, ligger hun som et slakt på gulvet og orker ikke engang leke med Mats.  Det er et fint tegn på at hun har kosa seg.

Friskt. Elsker slike turer. Vi er allerede i planlegginga for neste tur, en mye lengre tur. Så vi må se litt på fjelltopper rundt omkring, og bestemme oss for når vi skal dra. Gleder meg!