Ut på tur, aldri sur!

Hei!
I går var vi ute på en liten utflukt med felles besteveninne Carma, som er en Staffordshire bullterrier. Været var godt og sola viste seg fra sin beste side! Her er noen bilder fra turen.




Lulu på 12 uker har funnet seg virkelig til rette, og hun viser seg å være en liten tøffing! Hun skal være med på alt de "voksne" gjør, men det blir tungt å gå så lenge i snøen så vi må til med litt bærekraft til tider.

"Søstrene"

De "voksne" herjer litt for seg selv, da er det best å holde seg litt på avstand for å utforske litt på egen hånd.

Solskinn og sosialisering

Idag strålte sola i Trondheim.. Tur er en selvfølge hver dag, men idag hadde vi begge fri og da er det ekstra koselig.
Vi gikk en tur på Ladestien, hvor vi møtte mange folk og hunder. Lulu var ivrig og ville leke med dem alle. Siden hun er så ung, og ikke kan gå så langt, så bærte vi henne for det meste. Nå ligger hun helt utstrakt på gulvet ved siden av en sovende Ferrari.

Det er litt mer jobb med en valp en med en voksen hund, noe som vi visste fra før. Så de dagene man faktisk kan sove, så kan man uansett ikke sove. Lulu må på do når hun må på do, så da er det bare å stå opp. Hun sier i fra hver morgen, som regel noen minutter før alarmen starter.
Det er godt at hun ligger stille hele natten allerede, sover godt, og så sier hun ifra når det er på tide å stå opp for å gå på do.

Her er noen bilder fra dagens tur.

Vår lille hjerteknuser!

På onsdagen kjørte vi ned til Ulsteinvik for å hente Lulu.. dagen vi hadde venta på så lenge var endelig her :-)
Det skal sies at avstanden mellom Trondheim og Ålesund var vel fortrengt, og det tok mye lengre tid enn jeg hadde sett for meg. Det var jo litt lenger å kjøre til Ulsteinvik, og det påvirket en del at vi gledet oss så mye.. så, det må vel bare forventes på en slik tur. Men det skal sies, 3 fergeturer hver vei ... det er litt mye ferge. Men godt var det uansett, det var på fergene vi fikk spist jeg og Mats :)
Selv har jeg bodd i Ålesund og kjente meg igjen på veien, så et glimt av skolen jeg gikk på til og med!
Endelig framme i Ulsteinvik fikk vi møte Beathe og gjengen hennes. En av valpene hadde blitt hentet, og bor nå på Sortland (Mats kommer derfra) og er naboene til svigers!!! Hvor tilfeldig er ikke det? Håper vi møter på dem når vi er der oppe en gang :-)

Albert, far til Lulu, er en rød, spesiell hannhund.. Jeg har ikke sett en så rød eurasier før og klarer ikke å bli annet enn sjarmert av hvor fin, kosete og leken han var.
Celia, mor til Lulu, er den staselige, overbeskyttende og voktende mor. Hun passet så godt på sine små.. Det var moro å se på, hvordan hun holdt styr på dem på sin egen måte, lekte og herjet med de.. Det var en blandet følelse å skulle ta med Lulu, ta fra henne mor, søsken og hjem for så å bli med to totalt fremmede. Hun hadde det selvfølgelig ikke morsomt på bilturen hjem, ingen baby liker vel å sitte stille i flere timer samtidig som det humper såpass at man våkner hele tiden.

Vi falt pladask, fra første øyekast. Denne jenta skal forhåpentligvis være sammen med oss i MANGE år..

 Vi har storkost oss disse første dagene.. sett på hvordan hun blir tryggere for hver dag.. Kjenner på hvordan hun knytter seg sakte men sikkert til oss.. det båndet som vi har med Ferrari, som aldri kan brytes, det er på vei med Lulu også! Det er den beste følelsen som finnes.

 Ferrari har gjort det samme, falt pladask.. de to leker og herjer så mye at du skulle tro de hadde vært sammen fra dag 1.. Hun er kjempeforsiktig med henne og deler godis uten problem.. Hvis Lulu blir litt for slitsom så sier hun ifra, så legger de seg for å sove begge to.. <3