Slapp fredagskveld.. Mimrer litt

Ikveld er det bare jeg (Linn) og Ferrari. Vi koser oss med Sex and the city og godis :-) Det vil si, litt pepsi max på meg og litt leverpostei, dentastix og mye kos til Ferrari..

Her hadde jeg bada Ferrari.. Hun er så utrolig flink når det kommer til å bade, dusje, vaske! Spiller ingen rolle hva jeg gjør, hun står som et fjell. Der er ikke det at hun nyter det noe særlig, men hun har rett og slett forstått at når man er skitten, så må man vaskes. Det kan også ha noe med at hun er veldig glad i gjørme og sølepytter, så hun ender som regel opp i dusjen etter tur.

Eurasieren er egentlig veldig lett å holde ren, det holder ofte å bare tørke over med et tørt håndkle. Men denne jenta har bevist at å skitne seg til, det er en kunst. Det er ikke bra å vaske hunden for ofte, det kan resultere i tørrhet, kløe, irritasjon o.l. Heldigvis ikke noe som har hendt oss enda, og hun gir oss ikke mye valg når hun vasser i gjørmehull..

Dette tok Mats før utstillingen i Steinkjer. Der endte vi opp med BIM-sløyfe og CERT, ble slått av Dennis, Anne-Grethe's velpremierte Don Juan. For en staselig kar, Mats ble helt stum, snakka ikke om annet enn at en sånn vakker hannhund skulle han også ha en dag. Vi var uansett kjempe stolte av å endelig få CERT :-D Det var kjempe moro, selv om det var en liten utstilling.

Her ser dere Dennis, og eier Anne- Grethe som driver kennel Amentino helt til høyre. Det var første gangen vi møtte henne, hun er ei trivelig og imøtekommende dame. Det er slike øyeblikk som gjør utstilling så moro, møte nye mennesker som deler samme interesse og fasinasjon for eurasiere. Dersom du er på utkikk etter eurasier er hennes kennel absolutt å anbefale, jeg tror faktisk at Dennis er den mest premierte eurasieren i Norge, MEN det kan hende jeg tar feil. Uansett vanvittig imponerende resultater og titler på den karen, og beundringsverdig driv i Anne-Grethe. Jeg håper å få til noe det samme til en av våre hunder- EN VAKKER DAG.

Vil du ikke, så skal du

Siden influensaen tok grep i kroppen min på mandag, har jeg enda ikke blitt frisk. Men idag var jeg så innmari lei av å ligge å daffe at jeg ble med Mats og Ferrari likevel.

Siden jeg er veldig lite fotogen når tilstanden er slik, så tok jeg heller bilder. Det ble ett, der du faktisk kan se litt av hva hensikten var i allefall.

Det tok tid å komme seg opp til utsikten, men det gjorde godt :-)

Her er et bilde vi tok på toppen.

Ha en fin kveld :-)

Den som venter på noe godt..

Valget ble tatt før jul, vi ville ha en eurasier til..
Ferrari er vant til å være i flokk, og hun er vant til å være alene.. Problemet er bare det at når hun er mutters alene, altså uten noen av oss hjemme, så synes hun det er veldig ensomt. Forståelig, da rasen er kjent for å være veldig ivrig på å være med oss overalt. Men nå har det seg sånn at vi ikke kan ha henne med oss på jobb.. så nå, etter en lang periode der hun har fått vært alene likevel, skal hun få en lillesøster.

Vi er mest spente på hvem av disse søte polvottene som blir vår, for som tidligere nevnt i bloggen, så er det ikke farge på pelsen man skal gå etter når man kjøper hund. Men, vi er på utkikk etter en utstillingshund, og en hund som skiller seg litt ut er derfor å foretrekke. Så da gikk vi selvfølgelig i fella med å få en favoritt, og det gjør ting veldig vanskelig synes vi. Så nå vet vi rett og slett ikke våre arme råd, hvordan skal vi gjøre dette... Det er faktisk veldig vanskelig. Sist gang fikk jeg bare beskjed om hvilken som ble min, og falt pladask fra dag en.. nå har vi kanskje falt pladask for og blitt glad i (fra avstand om det er mulig) en som ikke engang blir vår.

Uansett så er vi supergira, og helt forferdelig utålmodige! Å vente på den nye babyen er like vanskelig denne gangen, som den første gangen :-) men den biten hvor vi får vite hvilken det er vi venter på setter resten litt på vent, så vi kan få et ansikt til navnet vi allerede har fått :-) 

Bilde er fra Kennel Carve Canem

Oppdretteren har vært så snill og gitt oss navneforslaget vårt. Hun er flink til å finne på spesielle navn, så vi bestemte oss for å i det minste sende henne et forslag.. Lumina Luna.
Lumina Luna betyr lys av månen..
Beathe er oppdretteren hos kennel Carve Canem. Hun er ei kjempe hyggelig dame, som har mye kunnskap og erfaring- så man føler man er i trygge hender. Akkurat det er kjempe viktig når man skal kjøpe valp, du kan lese mye om hva du skal se etter, hva du skal holde deg unna osv, og kjenner du en varsellampe som dukker opp, så er det som regel noe galt. Men Beathe vet virkelig hva hun holder på med, valpene vokser opp i så bra miljø at en nesten blir nervøs for å klare å fortsette det gode arbeidet hun har startet. Anbefaler henne på det varmeste om noen av dere har tenkt å kjøpe eurasier. Kennel Carve Canem er hvor vi har bestemt oss å kjøpe nr 2, og selv om vi ikke har hentet valpen enda så vet vi enkelt og greit at dette er ei erfaren og kunnskapsrik dame som bare er interessert i å avle friske, lykkelige hunder og så sende dem til trygge, kjærlige hjem.

Nå må vi bare vente, og prøve å holde oss så nøytral vi bare klarer. Kjenner at vi ikke er så god på den biten der.. :-)

Ute på nye farvann

Ja, det vil vi påstå at vi er. Å skrive en blogg er ikke akkurat kjent for oss, og vi må derfor gjøre som alle andre en gang gjorde- nemlig starte fra scratch. Etter utallige timer foran skjermen, med flere forsøk på å i det hele tatt forstå HVORDAN man endrer, redigerer, legger til, fjerner, sletter, oppretter, laster opp, lagrer, ja og hva nå enn man kan gjøre innpå her- har vi bestemt oss for at dette innlegget må duge nå i første omgang. Bloggen vil hovedsaklig handle om våre to eurasiere og livet vi lever med dem, men innlegg om dyr og behandling av dyr vil også forekomme.


Foxfire Faithful Ferrari
Sist uke kom jeg (matmor) i en situasjon jeg absolutt ikke trives i, og til enhver pris prøver å unngå- min elskede polvott ble syk. Natt til onsdag våknet jeg av ulyder fra buret til Ferrari, bekymret og litt forvirret måtte jeg vekke samboeren min, Mats, for å få han til å gå å sjekke (da jeg er redd for å bli hysterisk og overdramtatisk). Ferrari lå våken i buret sitt, uten oppkast eller noe tegn til ubehag.. Hun er også veldig pratsom, så om hun er misfornøyd med noe, så sier hun alltid ifra.
Mats mente at alt var greit, og at vi heller måtte vente til morgenen før vi eventuelt ringte veterinær. Jeg får ikke fred i meg så fort, så jeg lå våken ei stund til- og fikk derfor med meg hennes neste hosteanfall. Søkte litt på nettet der jeg lå, og fant ut at Ferrari mest sannsynlig hadde fått Kennelhoste.

Hosteanfallene lignet liksom ikke helt på hosting, men på harking.. det endte alltid opp med at hun brekte seg. Dette er noe hun må ha plukket opp i hundeparken- hvor folk med mistanke om sykdom, eller noen symptomer hos hund i det hele tatt, burde holde seg LANGT UNNA! Jeg vet at det er flere unghunder og valper som bruker å sosialiseres i hundeparken, og disse er da i stor fare for en sykdom som kan ende i dødsfall.
Kennelhoste er som regel ikke farlig hos voksne hunder, men den er EKSTREMT smittsom. Derfor skal hund med påvist kennelhoste, eller mistanke om kennelhoste, holdes adskilt fra andre hunder. Kuren er som regel bare hvile, ikke noen lange turer, helst bare do-turer. Da er det også viktig å bruke seler på hunden, og IKKE halsbånd.
Dersom hosteanfallene til slutt resulterer i en lungebetennelse, må nok hunden på en antibiotika-kur. Dersom du er usikker på om din hund viser symptomer, ring veterinær, eller i DET MINSTE hold hunden din adskilt fra andre hunder. Uvitenhet kan fort resultere i en epidemi.