Ferrari i drømmeland

Ferrari er ei veldig livlig tispe, når hun sover også! Det er sjeldent jeg får filma disse anfallene hun har for seg når hun sover, men jeg fikk med meg en liten snurt ikveld- å da må jeg bare dele. Jeg får som regel opp telefonen alt for seint, og hun våkner av at jeg lager en lyd..

Mats er på jobb, så atter en kjedelig søndagskveld.. Jeg jobber når han har fri, og han jobber når jeg har fri. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten polvotten vår, gleder meg så vannvittig mye til å hente Lulu eller Luna.. eller hva vi skal kalle henne :-) Vi er faktisk fortsatt litt usikre på kallenavnet, fordi vi hadde alltid tenkt å kalle henne Lulu (LUmina LUna) men når er vi blitt veldig vant til Luna.. så vi tar det på "feelingen" ;-)

Nå skal jeg drepe søtsuget med noe veldig godt, spekeskinkewrap og vin! Ha en fin kveld :-)

Lykkelig polvott

De siste dagene har vi vært på fjellet med Ferrari, slik som vi gjorde nesten hver dag når hun var frisk. Siden hun har blitt holdt rolig i den perioden hun var syk, har hun mistet litt muskelmasse og kondisjon.. Beste kur er å gå, mye, der hun jobber mye terreng løs og der hun trekker oss litt. Resultatet har vært det samme hver dag, hun ligger langflat hjemme helt til kvelden kommer.. Igår hadde hun energi til å leke, faktisk. Fikk smake drue og melon idag, ingen av de var særlig populære ;-)

På fredagskvelden fikk vi den fantastiske nyheten, hvem av valpene som skulle bli vår. Carve Canem Lumina Luna er frøken orange (fargen de får på halsbåndet når de kommer til)! Jeg ble så glad at jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre.. Men når jeg hadde fått roet meg ned, fant jeg ut at jeg skulle lure Mats.. Ringte han og sa at vi fikk ikke valp likevel,  "åh" fikk jeg til svar...Han var tydelig skuffet! Så klarte jeg selvfølgelig ikke å holde meg lenger og buste ut med at vi hadde fått orange, og han jublet han også :-) Hun skiller seg ut, hun har ikke de markeringene man ser godt på Ferrari, og hun er i følge oppdretter godt bygd.. Vi gleder oss masse til å få ta henne med oss hjem- hvor hun skal være resten av sitt forhåpentligvis lange og lykkelige liv <3

Bildet har jeg laget av bildene til oppdretter, Beathe- kennel Carve Canem

Gråkallen

Idag har jeg tatt med ei god venninne og besteget Gråkallen.. Ikke akkurat et stort fjell, men 552 moh er jo litt uansett. Det er det nest høyeste fjellet i Bymarka.

Vi slet litt med å finne veien opp, da det var is overalt og veldig glatt. Ferrari derimot slet fint lite, og spratt rundt omkring i lykkerus. Siden hun har hatt Kennelhoste har jeg hatt henne i bånd, i tilfelle vi skulle møtt andre hunder, og i tillegg har vi ikke hatt muligheten til å gått noe spesielt tur- siden hun skulle bli holdt mest mulig i ro.
Idag derimot, fikk hun gå fri. Hun har vært symptomfri i en uke, og hun er i følge veterinæren friskmeldt. Så nå, når vi er kommet hjem, ligger hun som et slakt på gulvet og orker ikke engang leke med Mats.  Det er et fint tegn på at hun har kosa seg.

Friskt. Elsker slike turer. Vi er allerede i planlegginga for neste tur, en mye lengre tur. Så vi må se litt på fjelltopper rundt omkring, og bestemme oss for når vi skal dra. Gleder meg!