Litt fortvilelse og rådløshet

Så var helga i Trondheim på NKK's utstilling godt forbi.. men jeg sliter fortsatt med å finne helt ord for hva jeg kan skrive. Ferrari blir ikke bedre, og er fortsatt livredd dommere på utstilling. Det må være noe av det merkeligste jeg har vært borti, etter NKK's utstilling i Harstad har hun vært helt rar.. Jeg føler jeg er litt rådløs. Vi ser jo på henne, hver eneste dag, at å møte nye mennesker ikke er noe problem i det hele tatt. Hun er den som løper, slikker og hopper av glede.
Men med en gang vi kommer på utstilling, virker hun misfornøyd.. Men ikke stresset, hun vil ha godbiter og ser seg rundt, hilser på flere hunder.. men da ikke så interessert i mennesker, for det er jo en del å forholde seg til.
Og når vi kommer inn i ringen, kan hun løpe så fint som jeg aldri har sett henne løpe. Lange strake steg og vakker gjennomførelse med halen majestetisk på ryggen.. Så kommer dommeren bort, og det er som om noen slår på en bryter.. Hun blir kjempe skeptisk.. Rygger, halen mellom beina, drar, alt for å komme unna denne personen bare har til intensjon å hilse på henne. Hvordan hun klarer å skille dommere fra andre mennesker, det er dypere enn min forståelse.
Dommeren gir henne godbiter, snakker med henne.. Men det er ikke min hund som står ved min side lenger. Jeg kjenner henne rett og slett ikke igjen. Min hund har aldri vært nervøs for folk. Men nå, tydeligvis, har hun et stort problem med å la dommere komme å avgjøre om hun er innenfor rasestandarden. Vi ender derfor opp med at dommeren sier at hun ikke vil skremme henne, og ikke har annet valg enn å gi blå sløyfe.. OG HVER gang har vi fått beskjed om at om de bare hadde kunne kjenne på henne så har vi endt opp med et mye bedre resultat.

Vi er uendelig glad i Ferrari. Hun er det beste som finnes, sammen med Lulu, uansett hvilke resultat vi noen gang har kommet til å fått.
Men nå kommer vurderingen.. Skal vi stoppe med å stille Ferrari, siden hun tydeligvis ikke trives med å møte dommere? ELLER skal vi stille mer og håpe at dette er noe hun bare må bli vant til? Jeg repeterer, det er bare dommere som ikke får ta på henne.
Jeg har en teori at hvis jeg hilser på dommeren først, og prater litt med vedkommende, kunne Ferrari kanskje anse situasjonen som mer trygg.
TIPS MOTTAS MED TAKK! :)

Lulu, valpen vår på 6 mnd, er større enn Ferrari. Hun stiller på utstilling med et rolig sinn. Hun er balansert og "normal". Hun vil gjerne leke, og opptrer som om det er hvilken som helst annen dag. Hun er så god den hunden.. Hun fikk SELVFØLGELIG sin første løpetid rett før utstillingen.. Og med tanke på alt som foregår i hodet deres da, gruet jeg meg litt til all stresset og rastløsheten.

Men hun kunne ikke ha brydd seg mindre, og jeg kunne ikke ha tatt mer feil.
Mats og Lulu fungerer som en drøm i ringen. Lulu ble BiR valp igjen. :-D

Årlig vaksine og lydighetstrening

Ferrari har idag fått sin årlige vaksine. Alt vel, frisk og rask.

Men det som er overraskende er at Lulu (6mnd og 20,6 kg) er hele 1 kg tyngre enn Ferrari (24mnd og 19,6 kg). Det er ingen tvil om at Lulu blir svær!

Personlighetsforskjellene er også merkverdige. Lulu er utadvendt, nysgjerrig og ikke nervøs eller usikker på noen! Mens Ferrari kan se ann situasjonen før hun løper bort, og det ender alltid med det. Hun er også mer usikker på barn, fordi ofte når vi er ute kommer det barn løpende og bøyer seg over henne, dette blir for brått da hun helst vil hilse på først. De er uforutsigbare og voldsomme i bevegelsene, noe hun finner mistenksomt. Lulu er nokså lydig til å være 6 mnd, men Ferrari er lettere å trene (enda i allefall).

Idag skal vi trene lydighet. Ferrari trenger oppfriskning og Lulu trenger rett å slett å komme til neste nivå. Lydighetstrening er en tålmodighetstest for både hund og eier, spør du meg. Våre eurasiere er i allefall veldig ivrige, og kan derfor være litt vanskelig å roe ned. Det er viktig å huske på, synes jeg, at om man ikke får det til så er det i allefall ikke fordi at hunden ikke vil!

Hovedpunktene i lydighetstreningen vår er:
- Innkalling
- Gå fot (hunden skal gå ved førers fot, uansett tempo- tryggere i trafikk, lettere på utstilling)
- Bli/ligg (hunden skal holde seg stående eller liggende på et punkt til beskjed gies om annet)
- Stå fint (godbit-trening som gjør hunden ivrig og glad, men står stille for å få godbit- utstilling)
- Vær så god (hunden er fri)
- Gå bort (dersom man trenger at hunden skjønner når den må flytte seg under situasjoner hvor den evt kan skade seg eller generelt er i veien)

Noen morsomme triks kan man også legge til når man trener. Ferrari kan for eksempel å rulle rundt ;) Her er en video fra den gangen jeg lærte henne det trikset. Er litt bedre innøvd nå!