Litt fortvilelse og rådløshet

Så var helga i Trondheim på NKK's utstilling godt forbi.. men jeg sliter fortsatt med å finne helt ord for hva jeg kan skrive. Ferrari blir ikke bedre, og er fortsatt livredd dommere på utstilling. Det må være noe av det merkeligste jeg har vært borti, etter NKK's utstilling i Harstad har hun vært helt rar.. Jeg føler jeg er litt rådløs. Vi ser jo på henne, hver eneste dag, at å møte nye mennesker ikke er noe problem i det hele tatt. Hun er den som løper, slikker og hopper av glede.
Men med en gang vi kommer på utstilling, virker hun misfornøyd.. Men ikke stresset, hun vil ha godbiter og ser seg rundt, hilser på flere hunder.. men da ikke så interessert i mennesker, for det er jo en del å forholde seg til.
Og når vi kommer inn i ringen, kan hun løpe så fint som jeg aldri har sett henne løpe. Lange strake steg og vakker gjennomførelse med halen majestetisk på ryggen.. Så kommer dommeren bort, og det er som om noen slår på en bryter.. Hun blir kjempe skeptisk.. Rygger, halen mellom beina, drar, alt for å komme unna denne personen bare har til intensjon å hilse på henne. Hvordan hun klarer å skille dommere fra andre mennesker, det er dypere enn min forståelse.
Dommeren gir henne godbiter, snakker med henne.. Men det er ikke min hund som står ved min side lenger. Jeg kjenner henne rett og slett ikke igjen. Min hund har aldri vært nervøs for folk. Men nå, tydeligvis, har hun et stort problem med å la dommere komme å avgjøre om hun er innenfor rasestandarden. Vi ender derfor opp med at dommeren sier at hun ikke vil skremme henne, og ikke har annet valg enn å gi blå sløyfe.. OG HVER gang har vi fått beskjed om at om de bare hadde kunne kjenne på henne så har vi endt opp med et mye bedre resultat.

Vi er uendelig glad i Ferrari. Hun er det beste som finnes, sammen med Lulu, uansett hvilke resultat vi noen gang har kommet til å fått.
Men nå kommer vurderingen.. Skal vi stoppe med å stille Ferrari, siden hun tydeligvis ikke trives med å møte dommere? ELLER skal vi stille mer og håpe at dette er noe hun bare må bli vant til? Jeg repeterer, det er bare dommere som ikke får ta på henne.
Jeg har en teori at hvis jeg hilser på dommeren først, og prater litt med vedkommende, kunne Ferrari kanskje anse situasjonen som mer trygg.
TIPS MOTTAS MED TAKK! :)

Lulu, valpen vår på 6 mnd, er større enn Ferrari. Hun stiller på utstilling med et rolig sinn. Hun er balansert og "normal". Hun vil gjerne leke, og opptrer som om det er hvilken som helst annen dag. Hun er så god den hunden.. Hun fikk SELVFØLGELIG sin første løpetid rett før utstillingen.. Og med tanke på alt som foregår i hodet deres da, gruet jeg meg litt til all stresset og rastløsheten.

Men hun kunne ikke ha brydd seg mindre, og jeg kunne ikke ha tatt mer feil.
Mats og Lulu fungerer som en drøm i ringen. Lulu ble BiR valp igjen. :-D

Årlig vaksine og lydighetstrening

Ferrari har idag fått sin årlige vaksine. Alt vel, frisk og rask.

Men det som er overraskende er at Lulu (6mnd og 20,6 kg) er hele 1 kg tyngre enn Ferrari (24mnd og 19,6 kg). Det er ingen tvil om at Lulu blir svær!

Personlighetsforskjellene er også merkverdige. Lulu er utadvendt, nysgjerrig og ikke nervøs eller usikker på noen! Mens Ferrari kan se ann situasjonen før hun løper bort, og det ender alltid med det. Hun er også mer usikker på barn, fordi ofte når vi er ute kommer det barn løpende og bøyer seg over henne, dette blir for brått da hun helst vil hilse på først. De er uforutsigbare og voldsomme i bevegelsene, noe hun finner mistenksomt. Lulu er nokså lydig til å være 6 mnd, men Ferrari er lettere å trene (enda i allefall).

Idag skal vi trene lydighet. Ferrari trenger oppfriskning og Lulu trenger rett å slett å komme til neste nivå. Lydighetstrening er en tålmodighetstest for både hund og eier, spør du meg. Våre eurasiere er i allefall veldig ivrige, og kan derfor være litt vanskelig å roe ned. Det er viktig å huske på, synes jeg, at om man ikke får det til så er det i allefall ikke fordi at hunden ikke vil!

Hovedpunktene i lydighetstreningen vår er:
- Innkalling
- Gå fot (hunden skal gå ved førers fot, uansett tempo- tryggere i trafikk, lettere på utstilling)
- Bli/ligg (hunden skal holde seg stående eller liggende på et punkt til beskjed gies om annet)
- Stå fint (godbit-trening som gjør hunden ivrig og glad, men står stille for å få godbit- utstilling)
- Vær så god (hunden er fri)
- Gå bort (dersom man trenger at hunden skjønner når den må flytte seg under situasjoner hvor den evt kan skade seg eller generelt er i veien)

Noen morsomme triks kan man også legge til når man trener. Ferrari kan for eksempel å rulle rundt ;) Her er en video fra den gangen jeg lærte henne det trikset. Er litt bedre innøvd nå!

Løpetid er noe herk

Det har aldri vært noe problem, men Ferrari's løpetid er altså blodig alvor.. Alle hunder jeg har vokst opp med har alltid vasket opp etter seg og blødd særdeles lite. Men Ferrari.. huff.. Det er så mye, vi har faktisk gått til innkjøp av NATTBIND for mennesker for å ha på henne når hun er inne, vi orker rett og slett ikke å vaske gulv flere ganger for dagen.

Dette er det ene som trekker ned med å ha tispe, og heldigvis er det ikke noe som skjer ofte. Synes uansett synd på henne der hun går og skjemmes av å ha på truse :-D men man må jo gi og ta ;-)

Her har dere noen bilder fra den siste tiden.

Utstilling

Vi har vært på utstilling i Orkdal, Fannrem.

Endte særdeles godt for en helt fersk Lulu og en handler som bare har prøvd seg en gang før.
Lulu- BIR valp og BIG 2!
Ferrari- excellent

Ferrari lå godt ann, men siden hun ble skremt av en dommer på tidligere utstilling er hun ikke så gira på at de skal ta på henne. Det blir for brått og påtvunget for henne rett og slett.. Vet ikke hva jeg skal gjøre, annet enn å øve øve øve.

Her er noen bilder fra dagene som har vært.

Gratulerer til Mats og Lulu! FLINKE

Bilder

Legger inn noen bilder som ble tatt ikveld. Vi har hatt mange fine turer i det siste, så kan slenge med noen av de også :-)

 en jämthund og en dachs har vi også med på tur, min mor sine jakthunder

 Ferrari er glad i "matmor" <3

 Jeg spiser gjerne pinner hele dagen (Lulu)

 Den vakre gjengen her er ofte å se på Ladestien.

 Jeg liker helst å hvile litt nå og da.. med pinne fortsatt.

 se, så stor jeg er blitt!

 Beste turkameratene som finnes dette ;-)

 Fjelltur, og sekken begynner å bli liten- eller valpen for stor!

 Ferrari (aka Turbo, Sputnik og Spinnvill) på toppen.. sikkert løpt 100 ganger lenger!

 "Sitter og "slækkern" i sekken jeg, mens dere går mot toppen!"

 jeg kom til topps, selv om det ikke var for egen motor hele veien :-)

 "mammajente"

 haha, for et syn! Lulu er nok større enn vi vil innse..

 <3

"hade på badet!!"

Hundefôr, hva er det som gjelder?

Lenge siden vi har skrevet noe nå, rett og slett fordi vi ikke har hatt tid eller mulighet.
I påska var vi en tur i Barcelona, og etterpå var vi hjemme hos foreldre/svigers.

Jeg lurer på, hvordan fôr er det dere bruker til deres hund, og hvordan fungerer hunden på det fôret? Jeg har nå prøvd det aller meste på vår eldste, og hun legger verken på seg eller får bedre pels (som liksom var hele poenget med å bytte in the first place)..  Nå bruker vi Specific på henne, noe som visstnok skal være bra for urinveier og pels og hva det nå skulle være.. Denne fikk vi anbefalt av veterinær, MEN, så er jeg ganske nøye og leser derfor på pakken- alt av små skrift.. For det finnes mye hundefôr der ute, og nesten alle sorter er proppet full med dritt som hunden så absolutt ikke har behov for og i noen tilfeller ikke engang er i stand til å ta opp i kroppen.. Dersom hunden din (unnskyld mangel på bedre ord) bæsjer like mye som den har spist, så er det mest sannsynlig et dårlig for (fordi hunden har ikke mulighet til å ta til seg innholdet).. Om jeg driter meg ut nå, så bare si ifra- dette er noe jeg har lest meg opp til, og antar bare derfor at det er rett.

UANSETT, på baksiden av pakken står det klart og tydelig at fôret bare skal brukes i en bestemt tidsperiode, satt av veterinær.. Vet du, jeg tror ikke han visste dette selv engang for å være ærlig.. Så nå, er det nok. Nå vil vi bytte fôr, til et NÆRINGSRIKT fôr vel og merke- som ikke er proppet full med tilsetningsstoffer og søppel hundene kan leve på men ikke har godt av. Det er ganske bra fôr, Specific, men det hjelper altså lite for vår hund.. Tror hun er nødt til å gå over på noe for hunder med HØY forbrenning eller noe.. om det finnes!

En veldig fin dokumentar for dette temaet kan du se her (anbefaler deg å se hele!) :

Er det noen av dere som råfôrer? Jeg er ikke interessert i det selv, da jeg er totalt kontrollfrik når det kommer til sykdommer som lett kan forekomme når man råfôrer.
Er veldig interessert i anbefalinger når det kommer til tørrfòr, da vi skal bytte snart. Spytt ut!

bestevenner

verdens fineste polvotter

"søstrene"